Søvnproblemer i vår tid: Derfor får du ikke sove

Par i sengen som ser på hver sin telefon

Søvn er avgjørende for vår helse og velvære, men stadig flere av oss opplever søvnløshet og spørsmålet «Hvorfor får jeg ikke sove?» er det mange som stiller seg hver natt. Mange gruer seg til å legge seg og bruker mye tid på å bekymre seg for søvnen i løpet av dagen.


Søvnen er vår superkraft

Søvn har lenge blitt ansett som «vår superkraft.» Studier har vist at god søvn er avgjørende for vår helse, og den reduserer risikoen for alvorlige sykdommer. Når vi sover, gjennomgår kroppen en rekke prosesser som er viktige for vår fysiske og mentale helse. Under søvn arbeider kroppen hardt med reparasjon og vedlikehold. Visse proteiner produseres for å danne byggesteiner for cellereparasjon og opprettholde immunsystemet. Dette hjelper oss med å bekjempe bakterier og virus som truer helsen vår. 

Når vi sover jobber hjernen for å koble sammen hendelser, følelser og sensoriske inntrykk for å danne minner. Derfor er en god natts søvn essensiell for en velfungerende hukommelse. Søvn spiller også en kritisk rolle i reguleringen av hormoner, betennelsesprosesser og vektkontroll. Den styrker hjertet, reduserer stress, og bidrar til å opprettholde et stabilt blodsukkernivå. Dette er grunnen til at god søvn er grunnlaget for et langt og sykdomsfritt liv. 

Når vi ligger våkne om natten og lurer på hvorfor vi ikke får sove, må vi erkjenne at søvnen ikke er noe vi kan kommandere. Det er en naturlig prosess som er drevet av kroppens egne mekanismer. Jo mer vi prøver å kontrollere den, jo mer kan den unnslippe oss. Å bekymre oss for søvn, telle timer og minutter, og stresse over søvnløse netter, er alle handlinger som kan forverre problemet.


Søvnproblemer er blitt en moderne epidemi

I dagens samfunn lider mange av søvnproblemer, og spørsmålet om hvorfor man ikke får sove er en kilde til frustrasjon og bekymring. Statistikk viser at søvnproblemer øker, spesielt blant unge mennesker. Ifølge tall fra Legemiddelverket bruker mer enn 465 000 nordmenn reseptbelagte sovetabletter som en del av hverdagen. En av tre nordmenn opplever søvnproblemer ukentlig. Folkehelseinstituttet har til og med utpekt søvnproblemer som en av de mest undervurderte helseproblemene i Norge i dag.

Flere årsaker til søvnproblemer

Vi lever i et samfunn som er stadig mer preget av stress og skjermbruk. Disse to faktorene forårsaker store søvnproblemer, men det finnes flere grunner til at mange sliter med søvnen. I teorien kan alle plager som oppstår i kroppen forstyrre søvnen. 

Dette er noen av de vanligste årsakene til dårlig søvn, både ved problemer med innsovning og oppvåkning:

  • Høy aktivering på grunn av stress over tid
  • Høyt nivå av kortisol (stresshormoner)
  • Spenninger og smerter i skjelett og muskulatur
  • Ubalanse i hormonsystemet
  • Fordøyelsesplager
  • Blodsukkerproblematikk
  • Overaktivt immunforsvar
  • Snorking/pustestopp/søvnapnè
  • Dårlig sirkulasjon i lymfesystem og spinalvæske
  • Overaktiv hjerne med tankekjør og bekymring
  • Overforbruk av stimulanter som for eksempel koffein og alkohol
  • Forstyrret døgnrytme
  • Drømmer og mareritt
  • Andre underliggende sykdommer og medisinbruk
  • king/pustestopp/søvnapnè

Enorm endring i levesett på kort tid

Fra et biologisk perspektiv har ikke menneskekroppen forandret seg nevneverdig på flere tusen år. I skarp kontrast har samfunnets utvikling, særlig de siste hundre årene og enda mer markant de siste femten årene, vært bemerkelsesverdig rask og omfattende. Nå har vi mistet helt den roen som våre besteforeldre hadde i en tid før internett og sosiale medier. 

Vårt forhold til tid har også endret seg radikalt; vi er stadig opptatt av å maksimere hver time og ofte snakker vi om å være i den berømte «tidsklemma» eller klager over at døgnet ikke har nok timer. Vår livsstil, som innebærer å haste gjennom morgenen for å rekke bussen, levere barn i barnehagen og rekke møter på jobben, kan ofte utløse den samme stressresponsen som våre forfedre opplevde under jakt eller flukt. Denne kontinuerlige, daglige aktiveringen av stressresponsen fører til at vi sjelden finner tid til å hvile skikkelig.

Tidligere generasjoner levde i takt med solens syklus, uten vekkerklokker eller påminnelser. Mennesker spiste når de var sultne og hvilte når de var slitne, i stedet for å la klokken diktere deres daglige rutiner. I dag har vi mistet denne naturlige forbindelsen med kroppens signaler. Den avslappede følelsen etter en tre ukers ferie er egentlig hvordan vi burde føle oss til enhver tid, uten press om kommende forpliktelser eller frister.

Før i tiden foregikk kommunikasjon gjennom brev og telefonsamtaler på fasttelefon. Da var det en aksept for at det kunne ta tid å få svar. I kontrast blir vi nå stresset hvis e-poster ikke besvares innen timer, og vi forventer umiddelbare svar på meldinger og samtaler. Våre sjeldne pauser brukes ofte til skjermbruk, noe som hindrer underbevisstheten i å slappe av. Det er nesten bare i dusjen eller når vi ligger klar til å sove, etter å ha sett en ekstra TV-episode eller scrollet gjennom sosiale medier enda en gang, at tankene våre får frie tøyler.

Det konstante behovet for å planlegge, huske ting og løse problemer, kombinert med bekymringer for fremtiden og den mentale belastningen fra skjermbruk, gjør at vi sjelden føler oss helt avslappet, selv når vi prøver å hvile. Når dette kombineres med en livsstil hvor man sitter mye stille, inntak av koffein og alkohol, dårlige matvaner, og eventuelle utfordringer knyttet til helse eller medisinering, er det ikke rart at søvnvansker har blitt mer utbredt i vårt moderne samfunn.


En kropp i krig

Kroppens stressrespons er bygget for at våre forfedre skulle bli istand til å jakte eller forsvare seg mot ville dyr og rivaliserende stammer. Den korte, intense stressresponsen som slår seg av og på, utgjør ikke et problem for kroppen. Det er når stresset blir vedvarende eller intensivt over tid at vi kan bli fastlåst i en vedvarende «kamp eller flukt»-modus. Langvarig stress kan føre til ulike former for søvnproblemer og i verste fall kronisk søvnløshet/insomni. I en slik situasjon tror den underbevisste delen av hjernen at den konstant må være på vakt for farer, og dette kan gjøre det vanskelig å sovne og opprettholde en sunn søvnsyklus.

Binyrene er kjertler som produserer og frigjør adrenalin og kortisol. Hormoner som er essensielle for kroppens stressreaksjoner. I fortiden var denne reaksjonen kritisk for å enten flykte fra eller konfrontere ville dyr. Selv om vår kamp/flukt-respons ikke har endret seg siden den tid, har vårt samfunn utviklet seg betraktelig. I dagens verden står vi overfor andre typer utfordringer som press og krav fra jobb, skole, familie, venner, partnere og sosiale medier.

Under stress går kroppen inn i en slags krigstilstand, hvor funksjoner som fordøyelse og reparasjon reduseres for å prioritere overlevelse. Blodet prioriteres bort fra de indre organene og ut til muskulaturen. Hjerteslaget øker raskt, pusten blir mer overfladisk og hurtig, og musklene spenner seg for å forberede seg på umiddelbar handling. Sansene skjerpes dramatisk, man blir mer oppmerksom på omgivelsene og man blir klar til å reagere på potensielle trusler. Denne tilstanden kan føre til at man føler seg urolig, anspent og i en konstant tilstand av årvåkenhet. Selv om denne responsen er designet for å håndtere fysiske trusler, kan den i dagens samfunn utløses av psykisk stress som jobbpress, konflikter eller andre hverdagsutfordringer. I denne modusen er søvn ikke en prioritet, og selv minimal hvile kan bli vanskelig å oppnå. 

Hvis vi blir værende i stress over tid kan det resultere i en følelse av konstant angst og utmattelse, da kroppen og sinnet sjelden får sjansen til å slappe av og komme seg fra denne høyaktiveringsmodusen. Over tid kan dette føre til en rekke belastende fysiske og mentale problemer. Fysisk kan man oppleve konstante muskelspenninger, som ofte fører til hodepine, nakke-/ryggsmerter og urolige bein. En vedvarende økning i hjertefrekvens og blodtrykk kan også oppstå, noe som legger ekstra belastning på hjertet og karsystemet. Mange opplever også fordøyelsesproblemer, da kroppen nedprioriterer fordøyelsen i denne tilstanden.

Mentalt kan langvarig aktivering av stressresponsen føre til utmattelse, da kroppen og hjernen kontinuerlig opererer på høyt nivå uten tilstrekkelig hvile. Dette kan resultere i nedsatt konsentrasjon, hukommelsesproblemer og problemer med å ta beslutninger. Følelsesmessig kan man oppleve økt irritabilitet, angst, og til og med depressive symptomer, ettersom konstant stress tapper kroppen for energi og påvirker humøret negativt. Store søvnforstyrrelser er også vanlig, enten i form av problemer med å sovne eller hyppige oppvåkninger, noe som skaper økt tretthet, generell uro og mangel på energi. Over tid kan denne tilstanden av konstant stress og aktivering føre til en følelse av håpløshet og utbrenthet, både fysisk og mentalt.


Underskudd på mørke og stillhet

I vår moderne verden mangler vi ofte mørke og stillhet. Spesielt for de som bor i byer er det vanlig å bli omgitt av konstant lys og støy. Vi bruker også mye tid foran skjermer med LED-teknologi og blått lys, som finnes i våre smarttelefoner, TV-er og datamaskiner. Disse enhetene utstråler lys med en fargetemperatur som ligner dagslys. 

Våre kropper er naturlig innstilt på å følge solens rytme og være aktiv om dagen og avslappet om natten. Utfordringen oppstår fordi døgnrytmesenteret i hjernen ikke klarer å skille mellom naturlig dagslys og det kunstige lyset fra skjermer sent på kvelden, eller det elektriske lyset vi har i hjemmene våre. Å være eksponert for mye lys på kveldstid kan derfor forstyrre døgnrytmen og hemme utskillelsen av hormonet melatonin, som hjelper oss å bli søvnig. 

Rolige og stille omgivelser er også nødvendig for god søvn. Studier har vist at selv små støyforstyrrelser, som en bil som kjører forbi utenfor soveromsvinduet, kan øke produksjonen av stresshormoner og forstyrre den dype søvnen.

Temperaturen på soverommet

Mange sover i rom som er for varme. En ideell soveromstemperatur ligger på rundt 17-18 grader celsius. Dette er fordi kroppen trenger å senke sin kjernetemperatur med 1-2 grader for å komme inn i god og dyp søvn. Derfor er det mange som kjenner på at det vanskelig å sove på varme sommerkvelder

Stimulanter som forstyrrer søvnen

Inntak av alkohol og koffein kan ha stor innvirkning på søvnkvaliteten. Alkohol er ofte misforstått som et hjelpemiddel for å sovne. Selv om det kan virke beroligende, hindrer alkohol kroppen i å sove naturlig. Det er en stimulant som anses som en gift og bidrar ofte til mange mikrooppvåkninger som man ofte ikke legger merke til fordi hjernen er bedøvet. Alkohol forstyrrer også REM-søvnen, som er viktig for å bearbeide minner og inntrykk.

Koffein er en aktiverende stimulant som har stor innvirkning på søvn. Selv om man kan sovne uten problemer etter å ha drukket kaffe eller andre drikker med koffein, har studier vist at koffein kan svekke søvnkvaliteten. Dette kan resultere i at man våkner opp sliten og trøtt, ofte uvitende om at det er koffeininntaket dagen før som har påvirket søvnkvaliteten. Man kan da komme inn i en avhengighetsspiral, der man drikker mer koffein for å håndtere at man ikke føler seg uthvilt. Koffein har også vist seg å ha veldig lang nedbrytningstid i kroppen. Spesielt hvis man er i langvarige perioder med stress eller har andre kroppslige utfordringer. Forskning har vist at man kan ha opp mot 25 prosent av koffeinet igjen i kroppen etter 12 timer etter inntak. Mengden koffein i løpet av en dag har også en innvirkning på hvor raskt kroppen klarer å kvitte seg med dette.

For høyt eller for lavt blodsukker kan forstyrre søvnkvaliteten. Høyt blodsukker kan føre til hyppig vannlating om natten, noe som fører til avbrudd i søvnen. Lavt blodsukker kan forårsake nattesvette, mareritt, og urolig søvn. Et balansert kosthold og unngåelse av store måltider eller sukkerholdige snacks før sengetid kan hjelpe med å opprettholde et stabilt blodsukker og fremme god søvn.

Sykdommer og helseplager påvirker søvnen

Kroppslige plager og sykdommer påvirker søvnkvaliteten betydelig, og dette er spesielt sant når det gjelder funksjonen til de indre organene og fordøyelsessystemet. Våre indre organer, inkludert mage-tarmkanalen, leveren, galleblæren, nyrene, milten og blæren, er dypt involvert i kroppens naturlige døgnrytmer. Om natten, når vi sover, er det mange viktige prosesser som finner sted i disse organene. For eksempel vil fordøyelsen fortsette å arbeide, leveren vil utføre avgiftning og rensing, og nyrene vil regulere elektrolytt- og væskebalansen.

Når et av disse organene er ute av balanse eller er påvirket av sykdom, kan det direkte forstyrre våre søvnmønstre. For eksempel, hvis fordøyelsessystemet er overaktivt eller lider av en tilstand som irritabel tarmsyndrom (IBS) eller refluks, kan dette forårsake ubehag som holder oss våkne på kvelden eller vekker oss på natten. Smerter eller ubehag fra andre organer, som en forstørret milt eller blæreproblemer, kan også føre til at vi våkner ofte i løpet av natten.

En annen vanlig årsak til søvnforstyrrelser er endring i hormonnivåer eller metabolske tilstander som diabetes, som kan påvirke blodsukkernivået og dermed søvnmønstrene. Hormonelle forstyrrelser, som for eksempel overgangsalder og stoffskifteproblemer, kan også føre til søvnproblemer.

Dårlig søvnkvalitet på grunn av indre organer eller fordøyelsesproblemer er ikke bare en kilde til ubehag, men kan også ha langsiktige helsekonsekvenser. Søvn er avgjørende for kroppens reparasjonsprosesser, immunforsvarets funksjon og mental helse. Derfor er det viktig å identifisere og behandle eventuelle underliggende helseproblemer som påvirker søvnen, for å opprettholde en god generell helse.

En annen betydelig forstyrrelse i søvnen er søvnapné, spesielt obstruktiv søvnapné (OSA). Denne tilstanden kjennetegnes ved høy snorking og hyppige oppvåkninger, forårsaket av at kroppen stopper å puste flere ganger i løpet av natten. Dette kan dramatisk redusere kroppens oksygennivå. OSA oppstår når det er en blokkering i svelget, som ofte er forårsaket av mykt vev i halsen som hindrer luftstrømmen. Denne tilstanden er ikke bare forstyrrende for søvnen, men er også forbundet med alvorlige helsekonsekvenser som tretthet, utmattelse, høyt blodtrykk og hjertesykdommer. Derfor er det viktig å være oppmerksom på slike symptomer og søke medisinsk råd for å forbedre både søvnkvalitet og generell helse.

Behandling for søvnproblemer på Søvnklinikken

På Søvnklinikken forstår vi at søvn er en viktig byggestein for god helse. Våre terapeuter fokuserer på å finne de underliggende årsakene til søvnproblemene. Målet er å gjenopprette kroppens naturlige balanse mellom stress og hvile, samt å hjelpe pasienter med å forstå og takle årsakene til deres søvnproblemer. 

Vi tilbyr en individuelt tilpasset behandlingsplan for hver pasient, som tar hensyn til akkurat dine utfordringer. Vår erfaring har vist oss at pasienter med innsovningsvansker ofte er for stresset og aktivert, mens de som har problemer med oppvåkning gjerne har kroppslige problemer. 

Vi arbeider med fysisk behandling for å hjelpe kroppen din til å slappe av og komme ut av beredskapsmodus. Dette vil kunne gjøre at du lettere sovner om kvelden og at du får en dypere søvn gjennom natten. Vi legger vekt på at kroppen skal få et avslappet forhold til søvnen og finne tilbake til den naturlige søvnrytmen.

Kilder:
https://www.sleepfoundation.org/how-sleep-works/how-electronics-affect-sleep
https://www.sleepfoundation.org/teens-and-sleep/screen-time-and-insomnia-for-teens
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5839336/
https://www.thensf.org/screen-use-disrupts-precious-sleep-time/
https://www.sleepfoundation.org/insomnia/stress-and-insomnia
https://sleepdoctor.com/mental-health/stress-and-sleep/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7045300/

«Why we sleep», Matthew Walker. 2017.
https://www.nature.com/articles/s41598-023-36762-5
https://www.nature.com/articles/s41574-022-00747-7

Flere artikler

Seng

Råd for bedre søvn

UNNGÅ SKJERMER I moderne tid har mennesket fått underskudd på mørke. Vi er avhengig av mørke om kvelden for å tillate utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

Les mer »