Parasomnier

Parasomni er et samlebegrep for uønskede, fysiske hendelser eller opplevelser i forbindelse med alle søvnens faser. Søvnplager som mareritt, nattskrekk og søvngjengeri regnes som parasomnier.

Hva er mareritt?

Mareritt beskrives som drømmer som ofte inkluderer skrekk og angst. Fenomenet oppstår under REM-søvn og man kan ofte våkne opp og huske hva man har drømt. Det er noen typiske temaer som ofte går igjen hos de som har mareritt; at man prøver å løpe bort fra farer, at man faller fra store høyder, man møter monstre eller man drømmer om ubehagelige situasjoner i forsamlinger, for eksempel at man plutselig er naken. Hyppige mareritt er mer vanlig hos barn enn hos voksne.

Mareritt hos barn er mest utbredt mellom 3 og 6 år og har en tendens til å forekomme sjeldnere når barna blir eldre.

Hva er nattskrekk?

En person som opplever nattskrekk vil plutselig vise tegn på panikk og angst mens man sover. Vanlige reaksjoner er at man skriker, slår, hyperventilerer, svetter og spenner muskulaturen. Hendelsen oppstår som oftest i løpet av de første timene av søvnen.

Et nattskrekkanfall kan vare fra noen minutter og opp til 30-40 minutter. Når anfallet er over vil personen sovne igjen og vil som oftest ikke huske noe av hendelsen neste dag.

Nattskrekk er mest vanlig blant barn i alderen 3-12 år, men kan også oppleves i voksen alder. Det viktigste man kan gjøre for å hjelpe en person som har et nattskrekkanfall er å sikre omgivelsene slik at personen ikke skader seg selv eller andre.

Nattskrekk involverer ikke en full oppvåkning; i stedet forblir personen stort sett i søvnen og er vanskelig å vekke. Hvis de blir vekket, vil de sannsynligvis bli desorienterte.

Hva er søvngjengeri?

Søvngjengeri (somnambulisme) er betegnelse på alle former for bevegelse under søvn som for eksempel gå i søvne, snakke i søvne og spise i søvne.

Søvngjengeri er mest vanlig hos barn, men det kan også forekomme hos voksne. Det er vanligvis ikke farlig i seg selv, men det kan føre til skader eller ulykker hvis personen går ut av huset eller utfører farlige handlinger mens man er i en søvnig tilstand.

Hvorfor oppstår parasomnier?

Mareritt

Forskning har ennå ikke funnet en helt klar årsak til at mareritt oppstår, men flere studier viser at ytre faktorer som stress, bekymringer, belastninger og traumer er sterkt knyttet til det å ha mareritt. De vondeste drømmene dukker ofte opp når vi har dårlig og urolig søvn. Å innta stimulanter som alkohol, koffein eller nikotin før du legger deg kan påvirke søvnkvaliteten og dermed bidra til mareritt. Hvis du spiser i timene før du legger deg kan dette også være med å skape urolig søvn fordi du setter i gang forbrenningen. Eksperter mener at drømmer er en del av sinnets metoder for å behandle følelser og bearbeide hukommelsen. Mareritt kan derfor være en del av den følelsesmessige responsen på frykt og traumer og perioder med mye stress og bekymring kan øke sjansen for å få mareritt.

Nattskrekk

I motsetning til mareritt, som stort sett oppstår sent på natten, forekommer nattskrekk kun tidlig i søvnen. Det skjer ved overgang fra dyp til lettere søvn ca. 1-3 timer etter at man har sovnet. Forskning har ikke klart å avdekke hva som egentlig skjer i hjernen under anfallet. Det er imidlertid sett at episoder med nattskrekk kan komme i perioder med underskudd på søvn. Det kan også oppstå i forbindelse med feber, i forbindelse med store hendelser i livet eller ved bruk av medisiner som påvirker sentralnervesystemet. Som ved andre parasomnier kan også nattskrekk være genetisk betinget.

Søvngjengeri (somnambulisme)

Man forstår fortsatt ikke fullt ut hva som forårsaker søvngjengeri, men det antas at en uventet og brå aktivering av nervesystemet under dyp søvn er en utløsende faktor. Søvngjengeri oppstår altså i det dypeste stadiet av drømmeløs søvn. Forskere antar at søvngjengeri kan skyldes en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer. Andre faktorer som kan utløse somnambulisme er feber, stress, alkohol og enkelte medikamenter.

BEHANDLING FOR PARASOMNIER

Vår erfaring er at mange som sliter med parasomnier er overaktiverte. Det kan for eksempel komme fra generelt høyt stressnivå over tid eller for mye skjermbruk. I tillegg kan personer som har opplevd traumatiske hendelser være mer plaget av disse søvnforstyrrelsene.

Generelle råd når det gjelder parasomnier er å unngå alkohol og koffein som kan påvirke søvnkvaliteten og unngå overanstrengelse eller stressende aktiviteter like før sengetid.

I behandlingsløpet fokuserer vi på å redusere kroppens stresshormoner, roe ned kamp-/fluktresponsen og å påvirke hjernestammen til å gjøre kroppen mindre aktivert.

Har du søvnproblemer?

Ta kontakt med oss for en hyggelig og uforpliktende samtale, eller for timebestilling av konsultasjon.