Kan søvnproblemer hos babyer og barn komme av stress?

Nyere forskning viser at nyfødte kan ha økt beredskap og stressfølsomhet i kroppen.
Dette kan bidra til søvnproblemer hos babyer og småbarn.


Barn født med økt stressfølsomhet

Barn kan faktisk bli født med økt stressfølsomhet. Det er en tilstand som ofte er påvirket av morens stressnivå og generelle helse under graviditeten. Dette fenomenet er tett knyttet til konseptet om prenatal programmering. Det handler om hvordan ulike miljøfaktorer under graviditeten kan ha langvarige effekter på barnets helse og adferd. (1)

Når en gravid kvinne opplever høye nivåer av stress, frigjøres stresshormonet kortisol, som kan krysse morkaken og påvirke fosteret. Selv om kortisol spiller en viktig rolle i å regulere mange av kroppens funksjoner, kan høye nivåer under graviditeten påvirke fosterets utvikling. (2, 3)

Mors kortisolnivå (stressnivå) under svangerskapet kan altså være utgangspunktet for stressfølsomheten til barnet. Det er imidlertid viktig å påpeke at man som mor ikke må ha dårlig samvittighet for dette. Vi er ofte ikke selv klar over eget stressnivå. Fra gammelt av skulle binyrene skille ut kortisol når vi ble jaget av farlige dyr eller andre fiender. I dag skjer utskillelsen av kortisol når vi løper etter bussen, har tidsfrister på jobben eller når det er mye som skjer samtidig.

Økt stressfølsomhet kan være arvet

Et annet viktig poeng er at stressfølsomheten kan være arvet. For eksempel hadde de foreldrene som gjennomlevde andre verdenskrig i Norge et generelt høyere beredskapsnivå enn vi har i fredstid. Denne beredskapen har hos mange vært videreført til barn som ble født under og rett etter krigen. Når mor selv er født med en stressfølsomhet som ikke er bearbeidet, kan man videreføre dette til sitt eget barn.

Babyer og barn med økt stressfølsomhet kan få søvnproblemer

Babyer og barn som er født med økt stressfølsomhet kan ofte få søvnproblemer. De kan være ekstra oppmerksomme på omgivelsene, og spesielt vare for lyd og bevegelse. Dette gjør at de kan ha problemer med å sovne om kvelden. Eller at de har lett for å våkne i løpet av natten. 

Den økte stressfølsomheten kan også oppstå senere i livet hvis man opplever traumatiske hendelser. Det kan også oppstå ved alvorlige sykdommer eller at man har et for høyt stressnivå over tid. Man vil da kunne oppleve å bli ekstra sensitiv for lyd og lys. Noen vil også kunne kjenne at de blir helt utmattet av å gjøre dagligdagse aktiviteter.

Fellestrekk hos barn med økt stressfølsomhet


Gjennom vår erfaring med å behandle barn med økt stressfølsomhet har vi funnet noen fellestrekk som går igjen.

For de aller minste:

  • Det nyfødte barnet er veldig våkent og fester blikket tidlig. Mange opplever at barnet kan fokusere og feste blikket allerede på sykehuset ganske kort tid etter fødselen.
  • De er ofte mest fornøyde når de bæres rundt og kan følge med på det som skjer. Babyen kan også tidlig prøve å komme seg opp i sittende stilling. 
  • De sover gjerne kun i korte perioder om gangen. De sover ofte lett slik at de våkner raskt av lyder og bevegelse.
  • Mange av babyene kan være sensitive for lyd. Ofte kan de reagere på f.eks. støvsuger, kjøkkenmaskin o.l.
  • De kan være ekstra knyttet til mor og/eller far. De kan være mer skeptiske til fremmede enn andre barn på samme alder. 

For de litt større barna:

  • De kan være modne for alderen og ofte bli sett på som mer voksen enn de er. Selv de minste babyene kan oppfattes som eldre enn de er siden de er så våkne og oppvakte. 
  • Barna kan ha stor ansvarsfølelse i tidlig alder. De kan være opptatt av eller bekymre seg for ting som andre barn på samme alder ikke bryr seg om.
  • De kan ha utfordringer med å sove alene på eget rom.
  • Noen kan reagere raskt med sinne på episoder som andre barn ikke reagerer på. Andre kan reagere på samme episoder med å bli stille og trekke seg inn i seg selv.
  • Det kan være vanskelig for barnet å overnatte borte eller å delta på aktiviteter alene.
  • Barna kan synes det er vanskelig å få gode venner på barne- og ungdomsskolen. Dette kan henge sammen med at de ofte er mer modne enn mange av sine jevnaldrende.
  • Barna kan ofte være veldig opptatt av rettferdighet. De kan lett bli sint eller utagerende i situasjoner som for dem føles urettferdig.

Det er viktig å påpeke at medfødt økt stressfølsomhet ikke nødvendigvis utvikler seg til å bli et problem for barna. Barn kan også ha noen av disse egenskapene uten å ha den medfødte stressfølsomheten.

Gode råd for å få babyer og barn
med søvnproblemer til å sove bedre


Det er ikke noe fasitsvar på hva som er best å gjøre for å få barn med økt stressfølsomhet til å bli roligere og mindre aktiverte og dermed få bedre søvn. Vi har imidlertid samlet noen råd som kan være til hjelp.

Råd for søvnproblemer hos babyer og spedbarn:

  • Babyen bør bæres mye slik at han/hun lærer seg å føle trygghet. Litt større barn bør holdes rundt og klemmes ofte. Husk at et barn ikke kan bli bortskjemt av mye nærhet og kjærlighet. 
  • Hvis babyen er sensitiv for lyd, kan det være lurt å skaffe hørselsvern som kan brukes når dere støvsuger o.l. På kvelden kan det være lurt å senke lydnivået i huset slik at babyen blir mest mulig avslappet før leggetid.
  • Når babyen våkner på natten er det viktig at dere er rolige og hyggelige i stemmen. Prøv å tenke på det som enda en mulighet for å lære babyen trygghetsfølelse.
  • Det kan anbefales å ha barnesengen rett ved foreldrenes seng det første leveåret. Det kan gjøre det lettere å berolige barnet på natten.

Råd for søvnproblemer hos småbarn og litt større barn:

  • Ikke “press” barna til å sove på eget rom før de er klare for det. Det er viktig å presisere at barn ikke MÅ sove i egen seng fra en bestemt alder. Hvis det fungerer bra for både foreldrene og barnet at man sover i samme seng, er det absolutt lov. Det viktigste er å finne en løsning som fungerer bra for akkurat dere.
  • Ved episoder der barnet blir sint og utagerende, eventuelt trekker seg unna og blir stille: prøv og se om det er noe i situasjonen som kan ha gjort barnet utrygt. Det kan f.eks. være at en annen person har kommet brått på. Eller at det har vært noen høye lyder rett forut for reaksjonen. 
  • Hvis barnet synes det er vanskelig å være med på aktiviteter alene, kan dere undersøke muligheten for å være med som frivillig hjelper. De aller fleste som arrangerer aktiviteter for barn blir veldig glade for å få med flere voksne. Enten det gjelder offentlig organiserte aktiviteter eller private arrangementer som for eksempel barnebursdager.
  • Hvis barnet ikke finner nære venner på skolen, kan det være lurt å finne en aktivitet på fritiden som barnet kan bygge en omgangskrets gjennom. Ofte er det lettere for barnet å bli kjent med andre gjennom felles interesser uavhengig av alder.

Bygg trygghet hos barna

Den viktigste oppgaven foreldre til barn med økt stressfølsomhet har, er å gi masse kjærlighet og trygghet. Hjernen til det nyfødte barnet utvikler seg i et rasende tempo de første leveårene. Det er i denne perioden de skal lære trygghetsfølelse, relasjonsbygging og stressmestringsfølelse i samarbeid med de nærmeste omsorgspersonene. 

Kort oppsummert kan vi si at barn med økt stressfølsomhet i utgangspunktet vil kunne føle at det meste er “farlig”. De må dermed lære hva som er trygt. Barn som ikke har den økte stressfølsomheten vil kunne føle at det meste er trygt, men må lære hva som er “farlig”.

Ved å jobbe med og bygge denne tryggheten kan du være med på å redusere søvnproblemer hos babyer og barn.

Behandling for søvnproblemer hos babyer og barn på Søvnklinikken

På Søvnklinikken jobber vi med søvnproblemer hos babyer og barn. Hos de aller minste fokuserer vi på å roe ned stressfølsomheten i kroppen. Dette gjøres ved hjelp av fysisk behandling. Målet med behandlingen er å gjøre barnet roligere og mindre aktiverte og på den måten bedre søvnkvaliteten.

Behandling av de minste barna foregår mens barnet sitter på fanget til en av foreldrene. Vi bruker god tid på å gjøre barnet trygt på behandlingssituasjonen.

Dere vil også få lære en trygg leggerutine. Det kan gi en god overgang for barnet når dere velger å starte med soving i egen seng.

Kilder:

  1. Sykepleien.no – Mors følelser kan påvirke babyen i magen
  2. Psykologtidsskriftet.no – Utviklingstraumer ved livets begynnelse
  3. National Library of Medicine – The Timing of Prenatal Exposure to Maternal Cortisol and Psychosocial Stress is Associated with Human Infant Cognitive Development
  4. Helsenorge.no – Søvn hos spedbarn
  5. Sykepleien.no – Har spedbarns samspill med foreldre betydning for utviklingen av hjernen?
  6. Universitet i Oslo – Medisinsk Fakultet – Barnehjernens utvikling hos de minste barna
  7. Norsk helseinstitutt – Når barnet skal legge seg

Flere artikler

Seng

Råd for bedre søvn

UNNGÅ SKJERMER I moderne tid har mennesket fått underskudd på mørke. Vi er avhengig av mørke om kvelden for å tillate utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

Les mer »